..har dere neppe hørt om! I 2002 under justisminister Dørum foreslo nemlig den oppnevnte kommisjonen (under Frode Sulland) å reformere Norges straffelov. De foreslo å fjerne straff der skade ikke kan påvises. Senere kan dette oppsummeres med "no victim – no crime". Dørum var kjempepositiv og skrøyt som bare det! Senere glemte han hele greia, stakkar.

22/10 1997 foreslo Ellen Chr. Christiansen reformering av narkotikalovgivningen og ble møtt med vantro blandt de sjeldent enige partiene i regjeringen. Christiansen ble senere utstøtt på en måte som fortjener et egent kapittel. Den samme skjebnen har rammet mange som velger å tale sin personlige mening. Anbefalt video: http://www.youtube.com/watch?v=lCyR2ymIeeo – selv om denne kun omhandler cannabis.

Mange offentlig kjente personer har ytret lignende meninger, men utspillene begrenses, angripes og debatten lukkes. Siden 1960tallet har debatten stått på stedet hvil.

Jeg tror livet er en serie av rus. Om du får din rus fra religion, basehopping, forelskelse, sol, kaffe, trening eller agressiv blogging så er det likegyldig for meg. Dyr i naturen ruser seg, og vi er nettopp dyr i naturen. Om samfunnet vårt virkelig er fritt, kan vi ikke gå inn i menneskers liv for å redde dem fra seg selv. Dette kan kun justifiseres om man skader andre i samfunnet. Det er vondt å merke motstanden mot dette, og at den stort sett snakker med alkoholstinkende stemme. Alkohol er et stoff med kort vei fra brukerdose til overdose, skader og død. Likevel skulle jeg gjerne sett reaksjonene om de en dag nektet oss dråpene.

Under valgkampanjen sa de ikke et ord om narkotikaproblematikken, selv om det er lokalt du merker drittpolitikken. Hver gang jeg ser loven stå urørt en ny periode ser jeg en regjering som sier "Vi kan slå dette! – og det er optimisme på et sinnsykt nivå.

Hvordan i helvete kan vi undervurdere oss selv slik? Det handler kun om vi kunne håndtert den nye friheten, og svaret er ja. Folket vil ha dop, og hvis det offentlige system ikke KLARER å hindre dem i å få tak i det bør nevnte system revurderes fremfor å straffe brukerne. Særlig når resultatene har vært motsatte av de ønskelige. Krigen fungerer ikke.

Kriminaliseringen av narkotikaBRUK er et grovt overtramp mot vår individuelle frihet. Faen!

Storberget & Co: Frigjør ressursene og reguler denne dritten før jeg får barn, dere handlingslamma rosiner!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Å være dømmende er et negativt ladet ord. Hysterisk morsomt om du tenker på det, for hvem dømmer ikke? Vi vil faktisk HELST dømme. Hvem her snakker om hvor bra allting er? Gørrkjedelig! Bussen var forsinka! Sjåføren var sikkert full, den jævelen!

Barneoppdragelse er dømme-oppdragelse. Ikke snakk med fremmede er en regel som enten går til helvete eller fører til isolasjon. Uten dømmekraft hadde vi ikke hjulpet svake eller hatt selvkritik, og gjerne invitert psykopater inn i huset! Livet er å dømme! Og faen så deilig det er!

Det som er viktig er grunnlaget. Om min kompis låner penger og ikke betaler 2 ganger vil jeg si det er god grunn til å nekte han 3. gang. Hvor godt han snakket norsk f.eks ville vært en dårlig grunn. Vi mennesker drives av egoer, særlig når vi møter fremmede. Hvem er dette? Er han som MEG? Som OSS kanskje? Er man obs på biologien som omgår og lurer oss er dette mye morsommere.

Kroppspråk, klønete hiearkier.. mennesket er et enkelt dyr med komplekse individer. Det vi kan assosierer vi videre med, det vi ikke kjenner til frykter vi. Det som gjør meg sint er når illusjoner kommer til et punkt hvor man nekter å snu. Når mennesker innser de tar feil, og lukker seg fremfor å endre mening. Enkelte individer tar meningsutvekslinger personlig når argumentene går tomme. Dette blokkerer hjernen for nye impulser, å ha rett er ikke en jævla konkurranse.

Å lære av egen feil er det som skiller intellektuelle fra evolusjonleddet under

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ok, hvorfor blogge egentlig? Alle skriver jo om det samme de prater om; PISS. Tv/reklame, vise fram katta, jeg elsker ditt og datt. Vel FUCK det!

Jeg elsker Norge. Ikke tro jeg er som han griner på youtube som søyt på selve landet – har du ingen forslag så grav deg ned. Og nettopp det er jeg lei av å gjøre.

Moralismen i samfunnet er min fiende. Å ha moral er viktig, men å presse sin egen på andre er et problem for ytrings- og ikke minst individuell frihet
Går du syngende nedover gata vil jeg tro dette godt mulig kan falle under politiets håndhevelse av ro og orden. Det får være mitt eksempel.

Mine upopulære meninger:

Jeg elsker alkohol, men enhver avis jeg leser er fyllt av nyheter om fylle-relatert vold og generelle problemer. Min første tanke var at dette bør forbys, men da jeg forsto dette umulig kunne håndhevesfalt tanken i andre retning. BRUK av narkotika må legaliseres. For å få kontroll på dopbransjen som er ute av kontroll, og ikke minst fordi ethvert samfunn som kaller seg fritt lar sine innbyggere råde over egen kropp. Du vet, argumentene FOR alkohol.

Tagging og graffiti er like naturlig som neseplukking, desverre. Bruker du tiden din på å irritere deg over nye streker og farger får du bare nyte ditt unødige hjerteinfarkt 10 år fra nå. Jeg forsvarer ikke tagging, men bagatelliserer det. Halve verden mangler middag, og du er sint på ungdommen? Ta deg en bolle.

Norge har noen stygge lover mot sine innbyggere – ingen øvre grense for varetekstfengsling, spekulerende botsatser, 24timer isolasjon som standard praksis og ikke minst joken de kaller SEFO – men som ingen klarer le av. Obiora-saken måtte nesten skape opprør for å komme opp til etterforskning. "uheldige omstendigheter" skremte meg!

Politikken er bygd på vås. Et spill med klare ‘regler’ som alle er i veien for visjonen om demokrati. Jeg har stemt blankt hver eneste gang, og jepp – det er sært! Jeg HATER nemlig at alle tar til takke med det "nærmeste" partiet til sin egen mening. Dermed forkastes viktige momenter. Det nedverdiger oss alle. Noen sier vi har for mange politiske partier, jeg syns vi har skandaløst få. Systemet har gang på gang vist seg nølende og tregt i viktige demokratiske spørsmål. Det kan virke som om alt kan reformeres, utenom selve systemet som reformerer det.

Så godt som alle mediestasjoner her til lands er i dag eid privat og alle har de interesser som strekker seg utover brede temaer. F.eks er min favorittsukkerplante forbudt pga sukkerbransjens motarbeid. NRK gjorde en sak før debatten stilnet. Eksemplene er mange. Fuck konspirasjonsteorier, prøv å få en positiv narkotikarapport/historie på trykk! Det handler om omdømme, interesser og taktisk tabu-belegging.

Disse temaene vil jeg gå nærmere inn på, dont you worry.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende