Ok, hvorfor blogge egentlig? Alle skriver jo om det samme de prater om; PISS. Tv/reklame, vise fram katta, jeg elsker ditt og datt. Vel FUCK det!
Jeg elsker Norge. Ikke tro jeg er som han griner på youtube som søyt på selve landet – har du ingen forslag så grav deg ned. Og nettopp det er jeg lei av å gjøre.
Moralismen i samfunnet er min fiende. Å ha moral er viktig, men å presse sin egen på andre er et problem for ytrings- og ikke minst individuell frihet
Går du syngende nedover gata vil jeg tro dette godt mulig kan falle under politiets håndhevelse av ro og orden. Det får være mitt eksempel.
Mine upopulære meninger:
Jeg elsker alkohol, men enhver avis jeg leser er fyllt av nyheter om fylle-relatert vold og generelle problemer. Min første tanke var at dette bør forbys, men da jeg forsto dette umulig kunne håndhevesfalt tanken i andre retning. BRUK av narkotika må legaliseres. For å få kontroll på dopbransjen som er ute av kontroll, og ikke minst fordi ethvert samfunn som kaller seg fritt lar sine innbyggere råde over egen kropp. Du vet, argumentene FOR alkohol.
Tagging og graffiti er like naturlig som neseplukking, desverre. Bruker du tiden din på å irritere deg over nye streker og farger får du bare nyte ditt unødige hjerteinfarkt 10 år fra nå. Jeg forsvarer ikke tagging, men bagatelliserer det. Halve verden mangler middag, og du er sint på ungdommen? Ta deg en bolle.
Norge har noen stygge lover mot sine innbyggere – ingen øvre grense for varetekstfengsling, spekulerende botsatser, 24timer isolasjon som standard praksis og ikke minst joken de kaller SEFO – men som ingen klarer le av. Obiora-saken måtte nesten skape opprør for å komme opp til etterforskning. "uheldige omstendigheter" skremte meg!
Politikken er bygd på vås. Et spill med klare ‘regler’ som alle er i veien for visjonen om demokrati. Jeg har stemt blankt hver eneste gang, og jepp – det er sært! Jeg HATER nemlig at alle tar til takke med det "nærmeste" partiet til sin egen mening. Dermed forkastes viktige momenter. Det nedverdiger oss alle. Noen sier vi har for mange politiske partier, jeg syns vi har skandaløst få. Systemet har gang på gang vist seg nølende og tregt i viktige demokratiske spørsmål. Det kan virke som om alt kan reformeres, utenom selve systemet som reformerer det.
Så godt som alle mediestasjoner her til lands er i dag eid privat og alle har de interesser som strekker seg utover brede temaer. F.eks er min favorittsukkerplante forbudt pga sukkerbransjens motarbeid. NRK gjorde en sak før debatten stilnet. Eksemplene er mange. Fuck konspirasjonsteorier, prøv å få en positiv narkotikarapport/historie på trykk! Det handler om omdømme, interesser og taktisk tabu-belegging.
Disse temaene vil jeg gå nærmere inn på, dont you worry.