..har dere neppe hørt om! I 2002 under justisminister Dørum foreslo nemlig den oppnevnte kommisjonen (under Frode Sulland) å reformere Norges straffelov. De foreslo å fjerne straff der skade ikke kan påvises. Senere kan dette oppsummeres med "no victim – no crime". Dørum var kjempepositiv og skrøyt som bare det! Senere glemte han hele greia, stakkar.
22/10 1997 foreslo Ellen Chr. Christiansen reformering av narkotikalovgivningen og ble møtt med vantro blandt de sjeldent enige partiene i regjeringen. Christiansen ble senere utstøtt på en måte som fortjener et egent kapittel. Den samme skjebnen har rammet mange som velger å tale sin personlige mening. Anbefalt video: http://www.youtube.com/watch?v=lCyR2ymIeeo – selv om denne kun omhandler cannabis.
Mange offentlig kjente personer har ytret lignende meninger, men utspillene begrenses, angripes og debatten lukkes. Siden 1960tallet har debatten stått på stedet hvil.
Jeg tror livet er en serie av rus. Om du får din rus fra religion, basehopping, forelskelse, sol, kaffe, trening eller agressiv blogging så er det likegyldig for meg. Dyr i naturen ruser seg, og vi er nettopp dyr i naturen. Om samfunnet vårt virkelig er fritt, kan vi ikke gå inn i menneskers liv for å redde dem fra seg selv. Dette kan kun justifiseres om man skader andre i samfunnet. Det er vondt å merke motstanden mot dette, og at den stort sett snakker med alkoholstinkende stemme. Alkohol er et stoff med kort vei fra brukerdose til overdose, skader og død. Likevel skulle jeg gjerne sett reaksjonene om de en dag nektet oss dråpene.
Under valgkampanjen sa de ikke et ord om narkotikaproblematikken, selv om det er lokalt du merker drittpolitikken. Hver gang jeg ser loven stå urørt en ny periode ser jeg en regjering som sier "Vi kan slå dette! – og det er optimisme på et sinnsykt nivå.
Hvordan i helvete kan vi undervurdere oss selv slik? Det handler kun om vi kunne håndtert den nye friheten, og svaret er ja. Folket vil ha dop, og hvis det offentlige system ikke KLARER å hindre dem i å få tak i det bør nevnte system revurderes fremfor å straffe brukerne. Særlig når resultatene har vært motsatte av de ønskelige. Krigen fungerer ikke.
Kriminaliseringen av narkotikaBRUK er et grovt overtramp mot vår individuelle frihet. Faen!
Storberget & Co: Frigjør ressursene og reguler denne dritten før jeg får barn, dere handlingslamma rosiner!

1 kommentar In " Straffelovskommisjonen "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
oktober 17th 2007 at 1:14 pm
I denne saken er jeg veldig enig med deg. Godt skrevet.
Det bedrives en “skyve-under-teppet”-politik k av dimensjoner. Det man ikke ser, finnes ikke – ergo slipper de å ta tak i det.
Vi har Vinmonopolet, og Norge slår seg over brystet med fine tall. Vi drikker oss ikke sanseløse i dette landet. Det påstås at alkoholpolitikken er god. Dette er tallene som serveres aller der ute. Likevel selges det så mye gjær i dette landet, at hver nordmann skulle ha spist 15 brød om dagen, dersom all gjæren ble brukt til brød – og ikke til hjemmebrent! Hadde vi fått med hjemmebrent og smuglersprit i regnestykket, ville vi nok sett at vi aldeles ikke er snilleste gutten i klassen.
Forbud mot dop fører bare til mer kriminalitet. Ved forbud blir dopet mer vrient å få tak i, etterspørselen blir større, og flere og flere kaster seg på den kriminale bane for å skaffe dop til de som vil/må ha.
Hadde man legalisert dop, ville dopet blitt billigere og mer tilgjengelig. De som må ha (narkomane) ville sluppet å utføre så mye tyveri, prostitusjon og tigging for å få dopet sitt. Bare på dette punktet ville kriminaliteten senkes, og de narkomane ville fått et mer verdig liv. Det ville bli mindre butikk (økonomisk vinning) å drive med smugling og salg, noe som også ville redusert kriminaliteten. Når noe blir veldig tilgjengelig, reduseres ofte interessen. Det er ikke like stas å prøve dop da, som når det er forbuden frukt. Forbuden frukt smaker som kjent aller best.
Skader som resultat av alkohol er nok like store, eller større, enn ved bruk av mange andre rusmidler. Dersom disse lovene hadde blitt vedtatt i dag, tror jeg hasj ville vært lovlig og alkohol forbudt (sett ut fra graden av skadevirkninger og hvordan rusen virker sosialt sett).
Mennesket har alltid hatt en trang til å ruse seg. Uansett form for rus, er det alltid noen som klarer balansere det, og noen som stuper utfor. Slik har det alltid vært, og slik vil det også fortsette – uansett lovgivning. De som tror rus kan avskaffes er naive. Det er bedre å få til en lovgivning som tar hensyn til at rusen finnes, og som lar folk ta ansvar for eget liv. Ruspolitikk må sees på som et stort bilde av sammenhengende faktorer, og må behandles mer helhetlig. All påvirkning fra de som styrer skaper konsekvenser, og de må se på hva som helhetlig gir best konsekvenser for alle. Det holder ikke å bare si at rus er fy.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende