Norges narkotikalover fungerer ikke. Politi, tollvesen og rettsvesen bruker store deler av sine ressurser på å jakte på narkotika blandt brukere og kriminelle nettverk. Desverre blir bakmennene sjelden dømt, samtidig er narkotika tilgjengelig i alle former i alle Norske byer. Krigen vi startet ser ut til å gå fryktelig dårlig, og den yngre generasjons holdninger til narkomane gir grunn til bekymring.

Jeg ønsker å se narkotika regulert fordi det er farlig. Fordi dagens kyniske kriminelle selger til alle aldre til alle tider – alle steder. Fordi vi bør vurdere skadevirkninger og brukernes kapabilitet. Det står på røykpakka at den dreper, men det forbys ikke. Forbudet skaper problemer. Jeg syns de lette stoffene bør legges til rette for ansvarlig bruk og de sterke/farlige på statlig medisinsk supplering. Vi har definitivt makten til å ta dette ut av de kriminelles hender, og samtidig frigjøre ressurser i mange instanser.

Debatten kommer sjelden opp i konstruktiv form, men jeg håper de som forsvarer dagens politikk kan prøve seg på følgende spørsmål:

Med unntak av lavt-svingende statistikk, hvor er de positive resultatene av dagens politikk?

Når resultatene er de motsatte av hva vi ønsker, bør vi ikke kunne vurdere alternativer?

Gjelder personlig frihet til rekreasjon kun alkohol og sigaretter?

Er straff det rette virkemiddelet mot rusmisbrukere med problemer?

Hvem burde stå for distrubusjonen, det offentlige eller kriminelle nettverk?

Avslutningsvis vil jeg nevne et eksempel på den handlingslammede politikken som utføres – et av politiets tiltak mot kokainsniffing i Oslos uteliv har vært å fjerne toalettlokkene på utestedene.. Penger rett i dass.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jepp, min tur er kommet etter 8 år. Første bølge kom da en bekjente sa jeg var for intelligent til å røyke. Den svei. Neste kom da jeg ville jogge hjem fra byen en kveld og holdt tempoet.. ett kvartal. Nok er faenmeg nok. De positive sidene ved sigaretter har aldri virket mindre. I quit!! Og furstrasjonen må ut i form av en svært personlig post.

Nå er jeg på 6. dagen uten sigg, og er blitt en skitten snuser. Fatter ikke hvorfor folk syns dette er så jævla moro, men de fjerner jo røyksuget da. Er på 3-4 preller daglig eller Ekornbleier som jeg syns de ser ut som. Porsjon, jepp. Mener selv jeg har generelle avhengighetsproblemer, men dette fungerer veldig bra når man først har bestemt seg. Fuck sigg!

Det var egentlig ikke verdt 70kr dagen for drittkondis, stygge tenner og møkkaånde. Ikke at 50 kr boksen Ekornbleier lukter eller ser bedre ut, men de skal også vekk etterhvert. No shit, jeg fatter ikke hvordan dette gir annen velvære enn redusert røyksug. Jeg har fortsatt ikke noe imot røykere, og veier fremdeles fanen for personlig frihet. Ville bare fortelle at den dagen du VIL bli kvitt den, så vil du klare det. Først må du bli uvenn med den, og det kan ta sin tid

Free at last, har aldri kunnet puste så dypt! Free at last!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Verdens (tidligere)lengste tag ble laget av en frustrert student på toalettene i et College i Changsha, Kina i 1915. Tagen inneholdt over 4000 tegn som kritiserte lærerene ved skolen og situasjonen i det kinesiske samfunn. Etter å ha utført tagen gikk eleven og tilsto, for så å måtte gå parade foran skolen og trues med utvisning. Studenten var en 22 år gammel Formann Mao. En graffitimaler som senere stiftet The Peoples Republic of China og til slutt regnes ansavrlig for drapene på over 30 millioner mennesker.

Tatt fra http://www.banksy.co.uk

som igjen tok fra Chieh Fang, Kinesisk Army Magasin, Desember 1968

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Jeg er best.

 Bare å bli født i denne delen av verden er en seier. Ulempene mine er bagateller mot fordelene. Jeg vet jeg har rett. Mulighetene ligger rett foran trynet på meg. Jeg er ikke rik men kan ta utdannelse. Er ikke Brad Pitt men kan få masse damer. Er ikke Einstein men kan rocke eksamen. Hva jeg er spiller ingen rolle, jeg er best.

  Ikke nødvendigvis bedre enn de andre. Kanskje vi er best, men hvertfall jeg. Verden ligger for mine føtter, og mine uvaner har ikke grep på meg. De er bagateller, uvesentlige. Grus under en trailer. Livet mitt er fantastisk, og jeg har bygd det selv. De som måtte mislike meg kan fortsette, de tar ikke feil – de tenker feil. Jeg er ingen trussel, men vil ta rotta på masse. Er ikke bare sint, men motivert. Sulten på å ta en bit av hva som er mitt.

  En ny dag, en ny himmel og ny syklus. Søvnen er skillet. Jeg skal oppnå noe, jeg må bli fornøyd. Man er sin egen lykkes smed langt før man smir noe annet. Gata er stille. Bilkøen står langs det tomme fortauet. Rutinelivet kveler oss delvis daglig. Potensialet er der, individene sprudler individuelt men skjult. Reis dere, velg og smil over egne valg.

 Skjønner dere ikke at dere er best? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg bor midt i en liten by og har vindu i 1. etg ut mot en travel gate. Folk som går forbi er kule og jeg liker å se på dem og fundere over hvor og hva de skal. De siste ukene har jeg lagt merke til en endring, folk er surere. Eller mindre glade da, for de stråler jo sjelden. Det er mørketia som er kommet, og med tanke på sommern som sugde vil nok dette suge også.

 Tenk på det, når folk får sola i ansiktet om våren smiler de. Selv om det stikker snur vi oss med et smil. Instant energy! Som pattedyr er det klart sola påvirker oss, og i hovedsak humøret. Er midtnattsola hemmeligheten bak nordlendingenes uknekkelige humør? Pysæte søringa! Mulig det.

 Mange tror selvmordsstatistikken topper seg rundt jula, men så enkelt er det ikke. Gjett igjen? Våren! Denne kollektive gleden når knoppene springer og damene flørter, kan være tung å føle seg utelatt fra. Enhver løsning skaper nye problemer, kort fortalt. Kollektiv nedtur er kanskje lettere for alle enn påfølgende opptur?

 Denne tiden er en del av den Norske identiteten i mine øyne. Vi er et annet folkeslag om sommern enn om vintern, og vi liker det sånn. Vi blir fort ensomme i mørket og holder våre næreste nærme. Så fort varmen kommer våkner vi igjen til liv med solbriller, utepils og store smil. Ingen ferie uten skole, som fattern sa. Er det noen som kan påstå dette ikke er en fin ordning? Om vi skulle levd som vi gjør om sommern hele året hadde vi vært utslitte, alkoholiserte og blakke. Mørketia er en tradisjon vi skal ha respekt for

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I våre individuelle liv, hva er motivasjonen i hverdagen? Er det viktig å ha noe å se fram til? Og om vi allerede har oppnådd masse, hvorfor det?

 Negativ fokus er en sterk tendens i dag mener jeg. Naturlig nok, når vi kanskje har det litt for bra. Det er ikke noe galt i det heller, så lenge man husker hva som er viktig. Det beste eksempelet i vitenskapen går på rettferdighet – vi sliter med å definere hva det betyr, samtidig er vi ikke i tvil om hva som er urettferdig. Og om jeg spør folk vil de nevne bittesmå ting, bagateller – problemene våre er små.

  Viktige ting for personlig lykke er tilfredshet, som igjen baserer seg på tidligere mål. Å få en partner, barn – en familie. En god inntekt, en jobb man trives med. Men vi setter nye mål, vi pusher fremover – denne drivkraften er sterk og viktig, men kan være destruktiv da den tilslører hva som virkelig er viktig.

  Hvor ofte har vi ikke hatt en krangel, bare for å krangle? For å få utløp, etablere posisjon eller andre uviktige grunner. I parforhold krangles det om alt fra lysbrytere til omsorgsrett, og den eldre generasjonen klør seg i hodet på partneren de har vært gift med i 55 år. Stabilitet settes kanskje mindre pris på i dag. Men er det ikke viktig, om ikke viktigst?

 Mitt eksempel blir 11.september i New York og arbeiderne i tårnene. Om de av disse som gikk på jobb den dagen med en krangel i bakhodet. De som gikk på jobb på en helt vanlig dag, som oss andre – i den tro at det vil vare evig. Vi tar det for gitt. Jeg kan skvære opp den krangelen senere, jeg vet jeg har rett. Men denne dagen var anderledes. Du ser flyet komme og du forstår det er over. Og alt du kan gjøre er å plukke opp telefonen – ringe den viktigste i ditt liv og si det du skulle sagt for lenge siden. Jeg elsker deg. Takk for alt det flotte i livet mitt.

Det varer ikke evig. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

..vi lar Joe Rogan fortsette, denne delen er om livet – min favoritt:

"..for hva handler livet om?" spør radioverten

"At vi er bakterier. Det er det det handler om. Altså, det finnes fantastiske ting ved oss og skjønnhet i mennesker. Og du vet, babyer er søte og alt det der. Men når du kommer forbi alt det så er en god del av det bare biologiske triks som er satt opp slik så vi skal fortsette arten videre, flytte ting fremover. Hvorfor går vi fremover? Hvorfor går teknologien fremover, hvorfor finner vi opp nye ting? Hva er denne tørsten for innovasjon? Vel her er hva jeg tror;

Hvis du flyr inn til Los Angeles. Du flyr over vakkert grønt landskap og så ser du LA i horisonten. Hvis du så på jorden som en levende skapning, en organisme – da ville du sett på LA og sagt "det der er kreft! Det er som en svulst! Det vokser no mørk dritt der med brun røyk tytende ut og den stinker. Og den blir større og større." Hvorfor blir den større? Hvorfor fortsetter folk å få barn etter barn? Jeg tror det er vår mening, mye som gjær får brød til å heve seg eller mugg som tar over en sandwich. Jeg tror det er det vi gjør, jeg tror vi bare er en svært komplisert bakterieform.

Alle våre tanker om oss selv som unike er bare biologiske triks for å holde egoet i live, for å få deg til å fortsette. For å få denne massive menneskelige organismen til å gå videre. Når du ser på mugg på en sandwich, så ser du ikke på hver enkelt lille muggsopp med navn og karriere – nei du ser en klump med mugg. Og det er det vi er, en klump. Vi bare tror vi er individer. Vi klarer ikke engang være fra hverandre over lengre tid. Som straff i fengsel tar de deg vekk fra de andre innsatte! Det er straffen! Burde ikke det være en bra ting? I fengsel med mordere og pedofile? Nei, for isolasjon er straff! Vi trenger folk så ille mye at hvis du da putter oss i et rom UTEN rasshøl og mordere – blir vi triste!

Og alt peker tilbake til DMT-stoffet! Hver natt du sover, tripper du i 6-8 timer. Du trenger det, du og kroppen din må ha det! Jeg tror dette er grunnen til at vi lever. At det er to bevisstheter. En drømme-bevissthet og en våken bevissthet. Og ikke minst at drømme-bevisstheten absolutt kan være like ekte som den våkne. Det kan være akkurat hva vår biologi handler om, og de komplekse systemene med sosial orden og kulturelle oppførselsmønstre kun er triks for å få oss raskere fremover. At vi prøver å bidra til sannheten vi alle opplever i drømme – men aldri klarer å huske.."

Joe Rogan 

http://www.joerogan.net/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ok, de fleste av dere kjenner nok ikke Joe Rogan. Han er i dag mest kjent som stand up komiker i USA – her i landet har vi sett han som programleder i Fear Factor på tv3. Jaja. Det var ikke poenget.

Joe Rogan er en smart fyr, og ganske morsom også. I et radioprogram/youtubeklipp med Jim Breuer snakker Joe -etter oppfordring – om sine erfaringer med et narkotisk stoff som heter DMT. Han filosoferer rundt de store temaene i livet – og sier mye smart. Dette klippet er noe av det bedre jeg har hørt, så jeg legger det nederst i posten. Til tider tar det noe av, men heng på. Kun lyd, desverre.

Derfor tok jeg meg tiden til å oversette Joe’s refleksjoner rundt livet og DMT til Norsk. Enjoy!

"DMT – dimethyltryptamin heter det, det er det sykeste dopet noensinne. Det produseres i sentrum av hjernen din og er det mest potente psykedeliske stoffet vi vet om. Det rare er at det er naturlig, og hjernen din produserer det hver natt når du sover. Når du sover veldig tungt og faktisk er nærme døden, pumper hjernen ut DMT. Ingen vet helt hva det handler om, og ingen vet helt hvorfor det å drømme er så viktig. Men vi vet at det er veldig viktig, hvis du ikke drømmer blir du gal og du vil dø.

Når du sover tungt går du gjennom en psykedelisk tripp. Veldig få mennesker vet om dette, men det er dokumentert – det finnes en stor bok om det som heter "DMT – the spirit molecyle" av dr. Rick Strassman. Han gjorde studier på dette på Unversitetet i New Mexico. Altså, hvis du tar dette stoffet blir du flyttet til en annen dimensjon – jeg mener ikke at det føles som om du er i en annen dimensjon, jeg mener at du ER i en annen dimensjon.

En dimensjon hvor det ikke er no møbler, men komplekse geometriske figurer som beveger seg i synkroniserte bevegelser gjennom luften, rundt deg. Alt er 3D, det er blodårer som pumper, men istedefor blod pumper det lys gjennom dem. Pulserende lys uten grenser, og du kan ikke helt forstå det. Og det er en alien som kommuniserer med meg – en fyr som ser ut nesten som en thai/buddha men lagd fullstendig av energi og det er ingen kontur rundt ham. Han fokuserer på meg og forteller meg at jeg ikke skal bli sjokkert, bare slapp av og opplev dette. Og jeg tenker "Du må jo kødde med meg!" Jeg er en stand-up komiker, vi er gode til å beskrive – og jeg tenker hvordan i HELVETE skal jeg kunne snakke om dette?!

Det er helt utrolig, et hjerte slår – dunk-dunk, dunk-dunk og disse mange komplekse mønstrene beveger seg rundt, og denne fyren stirrer på meg – rett i øyet, og jeg blir fullstendig satt ut og hele opplevelsen varer i ca 5 minutter. Etter de 5 min tenker du ‘hva faen var det der?’ Og det er her det blir virkelig interessant; Du gjør dette hver natt når du sover, som sagt vet ingen hvorfor, og når du våkner husker du ingenting av denne opplevelsen. I studiene fant de ut at de største dosene ga de største effektene, men ingen husket dem. Mye som når du sover og våkner igjen. Alle drømmer og tripper på DMT men ingen husker det. Om du røyker det varer det ikke like lenge, og du husker det – men veldig dårlig og stadig mindre. Som en drøm!

Jeg pleide å ha opptaker klar, og begynne opptaket rett etter jeg jeg våknet for å huske drømmer – men selv etter 30 sek begynte jeg å tvile på forløpet. Det er ikke som en vanlig opplevelse, hjernen din prøver å beskytte deg fra denne opplevelsen. Og jo større dose, desto mer beskytter hjernen din deg, det er som om den bare lukker det ute. Dette skjer hver natt og morgen.

Dette er en neuro-transmitter, det finnes i oss alle og likevel er det et av verdens mest ulovlige rusmidler – ofte mer enn heroin. Likevel eksisterer det i nesten alle økosystemer – det er i gress, dyr, og kjertelen i hjernen som lager det er bokstavelig talt ditt tredje øye, i reptiler har den både en pupill og linse. DERE BURDE ALLE RØYKE DMT OG BLI MED I MIN KULT, MOTHERFUCKER!" ..som man forstår er det løs snipp i studio her..

"Det finnes overalt, med et dugelig kjemisett kan du lage DMT av gress. Det finnes 2 typer DMT, jeg har tatt en som heter 5meo-DMT som er DMT med et oksygenmolekyl festet til. Også finnes nn-DMt som er produsert av din "pineal gland"(tidligere oversatt til kjertelen) i hjernen. De er veldig like bortsett fra at 5meo-DMT ikke gir deg visuelle effekter.

Hvis du har levd ditt liv, og aldri hatt en psykedelisk opplevelse eller ligget i en isolasjonstank(?) – har du gått glipp av noe. Gått glipp av en stor del av hva livet er. Livet er et utrolig mysterium, og det er ikke mange måter å bryte overfalten til mysteriet – men psykedeliske stoffer er den beste. Jo tyngre psykedelisk effekt, jo bedre. Pyskedeliske stoffer har aldri drept noen, alt våre tanker om pyskedelika er basert på bullshit propaganda. Du vil ikke bli gal av det. Det vil rense deg og fortelle deg mer om hva livet dreier seg om.."

..og det får vi lese i neste post, gitt!

lydklippet: http://www.youtube.com/watch?v=grcqs9cDuN8

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor lyve om rusmidler, når fakta er skremmende nok?

Scopolamin er et stoff vi kjenner lite til i Norge. Og takk for det! Trodde du heroin var ille? I Sør-Amerika er dette kjent som ‘djevelens pust’ – et stoff som ’stjeler menneskets sjel’. En slave-drug!

Dette stoffet fascinerer meg, og historiene må fortelles også her til lands. Scopolamin er et Columbiansk plante-ekstrakt som har evnen til å frata "offeret" fri vilje. Etter en dose vil individet virke edru, men samtykke til alt. Eksemplene er mange; Folk tømmer kontoene sine ved minibanker, lar seg voldta, bærer egne møbel ut i tyvenes bil osv. Dagen derpå husker man ingenting. Det finnes få bruksområder som ikke er direkte onde.

Rekreasjonell bruk er altså ikke-eksisterende. Stoffet har også høy dødelighet. Da jeg opererte bort min blindtarm fikk jeg det som kalles en "likeglad-sprøyte", og denne husker jeg faktisk. En spesiell følelse. En telefon avslørte min mistanke; likeglad-sprøyter er Morfin-Scopolamin.

Mer informasjon og reisedokumentar fra VBS finner du på

http://www.vbs.tv/shows/index.php?show=Colombian%20Devil’s%20Breath

Til slutt vil jeg tilføye at min fascinasjon vedrørende rusmidler er teoretisk Ikke for at jeg føler det er altfor relevant, men det har et budskap. Etter en lang vurdering av mitt eget individ og stoffenes teoretiske informasjon har det ført til en enorm respekt for rusmidler. En respekt flere kunne nyttet av. Kjenn fakta, kjenn deg selv – og kjenn etter om dette er riktig. Dette gjelder i høyeste grad også alkohol, nikotin og koffein.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bill Hicks var en smart fyr. Alt han sa var smart, sånn omtrent.

Mitt favorittsitat er derimot lite sitert; "There’s no reason to be afraid – ever"

Frykt er muligens et nyttig innstinkt i jungelen for å overleve. Jeg har tidligere tenkt at evolusjonen har stoppet opp og at folk som glamourmodeller og Pia Haraldsen ville bli spist først i jungelen. Morsomt det, men i Norge 2007 vil jeg faktisk si frykt er unyttig. Så godt som. Vi har fint lite å frykte. Det eneste vi frykter nå er enten hverandre – eller bullshit.

Hvem er gamle damer redde for? Vel, alle! Det kan virke som en naturlig og ikke minst biologisk sak. Sansene svekkes og frykt blir overlevelsesinnstinkt. Når jeg ser enkelte mennesker komme inn på utesteder, fester o.l lyser frykten i øynenene deres. Ikke tenk så mye på det! Tenkere er de mest ulykkelige.

Å gi faen er en fantastisk egenskap. Imponerende, ikke minst. De som behersker denne egenskapen tenker ikke mindre, men anderledes. Jeg tok en kveld med noe mindre alkohol, og kjente på frykten når den kom. Mye er skremmende – vakre mennesker, kraftig kroppspråk, pekende fingre. Men frykten kan beherskes, det er rart å oppleve. Det ble mye dansegulv den kvelden. Folk lyttet til meg uten å kreve at jeg selv lyttet til dem.

Dette er ikke en vidunderkur, men vi er mange der ute som tenker for mye på feil ting. Dette er en oppfordring til dem – bruk det riktig.

Vi er i det beste landet, i den beste byen omringet av folk som gjør som best de kan! Vi har ingen naturlige fiender og vi knuser egne fordommer daglig. Det er absolutt ingen grunn til å være redd, noen gang..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende